Revidert nasjonalbudsjett: Hvileskjær for omstilling

2023 har hittil vært et utfordrende år for virksomheter og myndigheter. Geopolitisk og økonomisk er vi fortsatt i en svært vanskelig situasjon. Slaget mellom stormaktene står ikke bare på slagmarken, men også på områdene teknikk, energi og kompetanse. Rivaliseringen mellom Kina og USA gjør at økonomi, teknologi og energi igjen er blitt sikkerhetspolitikk.

Revidert budsjett ble lagt frem 11. mai, og var en anledning til å styrke Norges omstillingsevne og konkurransekraft. Enighet mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble oppnådd 13. juni.

Selv om energiforsyning, støtte til Ukraina og strømstøtte er behørig omtalt i revidert nasjonalbudsjett, uteble viktige grep som kan styrke Norges konkurransekraft, blant dem en storsatsing på teknologi og kompetanse. Revidert nasjonalbudsjett blir et hvileskjær for Norges omstillings- og konkurranseevne, og kommende statsbudsjett vil avgjøre hvordan konkurranseevnen utvikler seg.

Teknologi er et fundament for Norges konkurranseevne

Teknologiutviklingen og globale trender innebærer større krav til kunnskapsproduksjonen i Norge framover, dersom produktivitetsveksten skal opprettholdes eller økes. På lengre sikt vil et lands produktivitetsvekst avhenge av landets evne til å flytte teknologifronten gjennom innovasjon, og evnen til å ta i bruk frontteknologi som utvikles i utlandet (teknologiadopsjon).

Norge har hittil lykkes godt med å omstille økonomien til skiftende omstendigheter. En godt utdannet og omstillingsvillig arbeidsstyrke og rammevilkår for næringslivet som støtter opp under omstilling, har vært viktig. Tilgang på nok og riktig kompetanse til næringslivet må løses på kort sikt, og på lengre sikt. Tettere kontakt mellom akademia og næringsliv kan styrke arbeidslivsrelevansen av studier, og en målrettet innsats for å styrke antall IKT-studieplasser kan bidra til at næringslivet får den kompetansen de behøver.

Norske virksomheter møter samtidig med kompetanseutfordringen og kostnadsutfordringen en regulatorisk tsunami som treffer både på områdene Åpenhetsloven, Arbeidsmiljøloven, digital sikkerhet og cybersikkerhetsregler i NIS-regelverket for å nevne noe. Vi er bekymret for at mange norske virksomheter fortsatt er uforberedt på regelverkets påvirkning helt inn i styrerommet, og at behovet for bedre innsikt og oversikt øker- alt for å kunne fatte bedre og strategiske beslutninger. Dette regulatoriske bakteppet kommer i tillegg til kostnadsutviklingen, og gjør at norske virksomheter må møte utviklingen med profesjonalisering (riktig kompetanse), reduksjon av kostnader og optimalisering av prosesser.

Mange virksomheter er umodne når det gjelder planlegging, styring og sanntidsanalyse. Flere virksomheter bør styrke risikostyring av verdikjedene, og styrke egen motstandsdyktighet samtidig som kostnader skal balanseres.  Gjennomgang av egne systemer og situasjon er nøkkelen.

Les mer om Norges konkurranseevne i rapporten State of the Nation Norway 2023. 

Radar har også analysert det nordiske IT-markedet i Nordic Outlook, som kan leses her.

 

Det private næringslivet må også prioriteres

Regjeringen gir i revidert nasjonalbudsjett pris- og lønnskompensasjon til sykehus, kommuner, fylkeskommuner, eldreomsorg, politi, skoler og Forsvaret. Dette kan være fornuftig, da vi er inne i en sikkerhetspolitisk situasjon som betinger ansvarlige prioriteringer fra myndighetene. Radar er imidlertid bekymret for at tilretteleggingen for offentlig sektor ikke gjenspeiles i forståelsen for utfordringene privat sektor nå har. – Pris- og lønnskompensasjon for offentlige arbeidsgivere tyder på at regjeringen skjønner at det er tøffe tider for offentlige virksomheter. Vi savner den samme forståelsen for situasjonen i privat sektor. Radar har tidligere påpekt at det er viktig for næringslivet med forutsigbare rammer, spesielt i en urolig sikkerhetspolitisk tid. Norge står i en situasjon med stort kompetanseunderskudd, og det må bli enklere å rekruttere nok og riktig kompetanse, ikke vanskeligere.

Et stort antall regler og reguleringer medfører økt profesjonalisering, men også økte administrative byrder og kostnader for bedriftene. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften på høyere inntekter fjernes ikke i revidert, og lønnsoppgjøret har gitt permanent høyere kostnader for bedriftene. Dette medfører at presset på kostnadskutt og optimalisering av prosesser øker for privat sektor.

Prisvekst og krig koster, sa finansminister Vedum ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Det er riktig, men det koster også det norske samfunnet dyrt om vi ikke sikrer at Norge har konkurransedyktige bedrifter som skal være med på å finansiere velferden. Radar er opptatt av en god balanse mellom offentlig og privat sektor. En stor offentlig norsk sektor, betinger en stor, effektiv og velfungerende privat sektor, som er konkurransedyktig, tjener penger og kan betale skatt.

Norske myndigheter har en viktig oppgave i å legge til rette for verdiskaping og styrket konkurranseevne i Norge. Satsing på teknologi, utvikling og innovasjon bør prioriteres i fremtidige statsbudsjett, da revidert nasjonalbudsjett ble et hvileskjær for omstilling og konkurransekraft.